Anmeldelse av Does it matter who orbits ? blackLED sex ii forest

Contemporary Art Stavanger har anmeldt utstillingen Does it matter who orbits ? blackLED sex ii forest til Melanie Bonajo. Kritiker Astrid Helen Windingstad skriver: 

“Utstillingen har to hovedverk Fake Paradise (2014) og Economy of Love (2015) som vises i de to andre gallerirommene. Disse er en del av trilogien Night Soil, og de krever sin tid med en varighet på til sammen 32 minutter.  Filmen Fake Paradise (2014), som skildrer menneskers forskjellige opplevelse med det LSD-lignende stoffet Ayahuasca, er veldig teatralsk, noe som gjør den svært humoristisk. Hippie-stemningen dukker fort opp hos meg, men når man først vier litt tid til Fake Paradise, er ikke ”Peace and Love” den fanen som svaier høyest. Derimot er det sorg, melankoli og kritikk av det moderne menneskets ”suksessoppskrift” som står på plakaten. Det er her det blir interessant. ”Suksessoppskriften” er å være lykkelig, smart og attraktiv. Kvinner higer ofte etter kommersielle skjønnhetsideal som ikke nødvendigvis er sunne for oss, samtidig som vi utrykker at det er noe vi ønsker å fri oss fra – et utbredt paradoks. Bonajos verk oppfordrer til å fri tankene og sinnet fra disse fordommene samfunnet pålegger oss. For å få frem dette poenget går hun i detalj i sine verk og blåser opp formatet i form av mange små og store bilder, i videoer og papircollager. De er desorienterende, humoristiske, sprøe og ulogiske bilder av mennesker og dyr. Filmen Fake Paradise er vanskelig å beskrive fordi det føles som om å være i en hallusinasjon, som en dokumentarisk Fear and Loathing in Las Vegas. Humoren som ligger i disse hallusinasjonene er meget befriende. Det sies at den beste kuren mot sorg eller melankoli er humor. Bonajo snur om på det. Kan melankoli oppstå ved mangel på humor?”