Collective Good

Rogaland Kunstsenters store satsning for 2013-1016 setter søkelyset på alternative arbeidsmetoder og strategier innenfor samtidskunsten som et svar på kunstnernes arbeidsforhold i Rogaland. Situasjonen for mange kunstnere i Rogaland er prekær på flere felt. Generelt sett øker lønningene sammen med prisene på boliger, mat og tjenester, mens kunstnerne fremdeles er lavt nede på lønningsstigen. Hvordan skal en kunstner overleve i en slik økonomi? Rogaland Kunstsenters satsning manifesterer seg i  Collective Good og Collaborative Efforts som dreier seg om kollektiver og samarbeid. Vi undersøker hvilke strukturer kunstnere utfordrer ved å jobbe kollektivt og sammen. Vi ser på om institusjonene er åpne for å takle og adoptere alternative strategier selv, og om det ligger en kunstnerisk gevinst i å søke etter andre metodologier. Begge seriene involverer hovedsakelig utstillinger, men også seminarer, workshops og publikasjoner for å se på kunstnerkollektivet og samarbeidsprosjekter historisk sett, og for å foreslå nye måter å arbeide på for kunstnere, kuratorer og institusjoner i regionen, samt nasjonalt. Begge prosjektene krever ny forskning, både kunsthistorisk og sosiologisk, og vil bli satt i sammenheng med deler av utstillingsprogrammet på Rogaland Kunstsenter og annet fagutviklingsarbeid. Utstillingsrekken kurateres av daglig leder Geir Haraldseth, bortsett fra «It Could Go Either Way» som er kuratert av Amy Mackie. Kollektivet er en relativt etablert arbeidsform innenfor samtidskunsten, men historiseringen og fremstillingen av kollektivet åpner opp for en rekke problemstillinger, både kunstnerisk og institusjonelt sett, noe som Collective Good ser nøyere på. To av prosjektene tar for seg historiseringsprossessen direkte og det tredje kollektivet arbeider interdisiplinært. Det interdisiplinære tas også direkte opp i Collaborative Efforts, gjennom samarbeidsprosjekt som fusjonerer ulike kunstnerskap fra kunst, film, dans og design. Samarbeid tilbyr andre muligheter og utfordringer enn kollektivet og de to utstillingsrekkene skisserer opp likheter og ulikheter mellom de to ulike formene.