SIGBJØRN OBSTFELDER

Oppført 1917
Kunstner: Gustav Vigeland (1869-1943)
Teknikk og material: Byste av malakitt
Plassering: Breiavannet ved Kongsgård skole, Stavanger
Mål: h. 246 b. 30

Sigbjørn Obstfelder var født i Stavanger og opprinnelig utdannet maskiningeniør. Han skulle likevel i sin samtid bli kjent som en av Norges tidligste og kanskje mest toneangivende modernistiske diktere og lyrikere. Som med mange andre innovative og kreative sjeler, var anerkjennelsen i begynnelsen trolig større utenfor hans fødeby. Men allerede i 1900, samme år som han døde, var det et opprop i Stavanger om å få reist en bauta over dikteren, uten at dette resulterte i noe.

I 1916 ble det spørsmål om dikterens levninger skulle fraktes fra København og tilbake til Stavanger. Både Obstfelders søstre, og blant annet forfatteren Vilhelm Krag var imot ideen. Journalisten Theodor Dahl oppsummerte det slik: «I Obstfelders fødeby forstod man litet at vurdere ham mens han levet – eller gjøre noget for ham. Og det fald tvistnok ingen ind den gang Sigbjørn sluttet sin vandren i Kjøbenhavn for 16 aar siden at føre hans lik hjem, til fædrenejorden.».

Levningene forble i København og det ble reist en byste i bronse, laget av Gustav Vigeland, på hans grav i Fredriksborg Kirkegård i 1916. Ett år senere ble en kopi av denne bysten (også utarbeidet av Gustav Vigeland) reist i Stavanger i 1917. Bysten ble bekostet av hermetikkfabrikkeier Ommund Braadland.

Plasseringen av bysten skulle bli gjenstand for opphetet debatt. Obstfelder hadde i sin penn vært kritisk mot både presteskap og kirkevesen. Den foreslåtte plasseringen nedenfor Domkirken vakte dermed harme blant flere av byens troende. Under sakens behandling i formannskapet, skal en representant for indremisjonen blant annet ha lest opp diktene «Drikkevise» og «Navnløs» for eksemplifisere hvorfor plasseringen ved Domkirken var upassende. Vedkommende skal angivelig ha blitt møtt med krampelatter fra formannskapets medlemmer. Bysten ble avdekket utenfor østvidunene til domkirken den 7. desember 1917. Det var blant annet satt opp en baldakin og flagget med norske flagg. Det kan da herske liten tvil om at Obstfelder var tatt inn i varmen av sin fødeby.

Bysten har siden den gang blitt flyttet flere ganger og står i dag i byparken ved Kongsgård skole.