ALEXANDER L. KIELLAND

Oppført 1928
Kunstner: Magnus Vigrestad (1887-1958)
Teknikk og material: Skulptur av Bronse
Plassering: Torgtrappen, Stavanger
Mål: h. 297 b. 90 sokkel 250

Alexander L. Kielland er en sentral skikkelse i Stavanger bys historie. Som en av «de fire store» var det naturlig at ville bli foreviget med en statue på en sentral plass i hans hjemby. Kiellands talenter var ikke begrenset til skrivingen og diktningen. Han også redaktør av Stavanger avis, amtmann i Romsdal og borgemester i Stavanger, for å nevne noen eksempler.

Statuen, som står på en høy sokkel og ruver utover torget og Vågen i Stavanger sentrum, er i dag en av Stavanger bys mest populære og folkekjære merkevarer.

Allerede i 1911 ble det opprettet en komité for å samle inn penger til et monument over Kielland blant Stavangers borgere. I 1916 var tilstrekkelig kapital reist og arbeidet med å finne en egnet kunstner til oppdraget kunne begynne. I 1917 ble det utlyst en åpen konkurranse som ble vunnet av billedhuggeren Magnus Vigrestad. Komiteen hadde vært enstemmig i sin beslutning. At oppdraget attpåtil ble vunnet av stavangermann vakte adskillig begeistring. Avisen Stavgangeren skrev i denne anledning følgende: «Det vil vække almindelig glæde at det bedste utkast skrev seg fra en Stavanger-mand, som endnu staar i første og friskere utvikling».

Vigrestad, med sitt anatomisk korrekte og naturtro formspråk, hadde sin bakgrunn fra Stavanger tekniske aftenskole og Statens Kunstakademi. Ved sistnevnte hadde han blant annet studert under Christian Krogh og Gunnar Ueland.

På trass av komiteens enstemmighet omkring valget av Vigrestad var det også flere kritiske røster. Daværende kommunerevisor Hansen uttalte blant annet: «Det er aldeles ikke Kiellands hat hr. Vigrestad har sat paa ham. Og saa hans ben da. Det var jo netop benene som var særlig eleganta paa Kielland. Hans samale, høivristende fot med sløife på støvelen. Og hans snipper. La oss endelig faa med disse specielle attributter».

Det skulle også komme kritikk fra monumentkomiteens leder, konsul Fredrik Hansen, som var «høilig skuffet over den mangel paa idè som utstillingen av de indkomne udkast bar vitnebyrd om». Mest kritisk var kanskje Stavanger Aftenblads kunstkritiker som erklærte: «Konkurrancens resultat – la oss ikke fortie det – er blitt en bitter skuffelse».

Monumentkommiteen skulle likevel slå seg til ro med valget av Vigrestad. Men det er ikke kjent i hvilken grad Vigrestad måtte etterkomme eller finne seg i endringsforslag eller andre pålegg vedrørende stautens design og utforming fra komiteens medlemmer. Statuen ble anslått å være skulle være klar til støpning årsskiftet 1918-19.

Arbeidet med statuen skulle vise seg å bli svært Krevende for Vigrestad. Da det ikke var egnede atelier tilgjengelig i Christiania og arbeidet med monumentet kunne først starte i 1922 etter at Vigrestad hadde brukt brorparten av sitt tilmålte honorar på å oppføre et nytt atelier på Eiganes. Honoraret var videre blitt betraktelig redusert som følge av kraftig inflasjon i tiden etter 1918, noe Vigrestad aldri ble

kompensert for. Det var derfor lite igjen til å betale løpende kostnader med. Som følge av manglende betaling av strømregninger stengte kommunen på et tidspunkt strømmen til atelieret, noe som ledet til at gipsstatuen som nå var under arbeid sprakk. Vigrestad begjærte forgjeves Stavanger kommune om kompensasjon. Den økonomiske situasjonen ble til slutt så prekær at Kemneren i Stavanger april 1928 varslet tvangssalg av atelieret for manglende betaling av eiendomsskatt.

På trass av flere kritiske røster innledningsvis, og den vanskelige økonomien underveis ble Kielland- statuen fullført nesten 10 år seinere en opprinnelig forespeilt. Avduking skjedde den 6. mai 1928 foran en stor festkledd folkemengde. Byens ordfører Torjer Meling mottok statuen på vegne av byen.

Vigrestad var selv ikke tilstede. Arbeidet hadde gitt Vigrestad en alvorlig knekk. Han var blitt utbrent og følte ikke at hans arbeid og innsats med Kielland-statuen var blitt verdsatt. Monumentet ble for ham forbundet med et nederlag.

I dag er stauten en av byens desidert mest populære, iøynefallende, og ærverdige severdigheter.