Utstilling: “SUSURRO: Poetisk kvinnelighet”
SUSURRO: Poetisk kvinnelighet
10. september – 09. oktober 2022
Åpning: 09. september kl. 18:00
Kunstnerpresentasjoner 10. september kl. 16:00
Åpent torsdag – fredag kl. 11:00 – 15:00 og lørdag – søndag kl. 12:00-16:00
Utstillere:
Inés Tolentino
Belkis Ramírez
Citlally Miranda
Scherezade García
Raquel Paiewonsky
“SUSURRO: Poetisk kvinnelighet” er første utstilling i et banebrytende utvekslingsprosjekt mellom Rogaland Kunstsenter i Norge og CulturArte i Den dominikanske republikk.
Professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO Jorunn Økland vil holde tale på åpningen for de tilstedeværende utstillerne.
Katalog for utstillingen kan leses her
For Spanish and English, scroll down.
Kampen for kvinners rettigheter og deres kamp for likestilling har pågått i mer enn to århundrer. Globale forbedringer er oppnådd, men rettferdiggjørelse av deres grunnleggende rettigheter og eliminering av ulikhet i de sosiale, politiske og kulturelle areaner fortsetter fremdeles. Dessverre er vold i hjemmet, ulikhet i sysselsettingen og generelle begrensninger av kvinners likeverdige deltakelse på forskjellige samfunnsarenaer, samt den knappe anerkjennelsen av deres bidrag, fortsatt “vårt daglige brød”. I mange land finnes tvangsekteskap, begrenset tilgang til utdanning og ekskludering av kvinner i samfunnet til tross for at de representerer halvparten av verdens befolkning.
Disse restriksjonene er tydelige på et internasjonalt nivå og hindrer kvinners fulle deltakelse i forskjellige arenaer, inkludert den kunstneriske. Noe som betyr at selv i dag er det få spesialiserte studier som adresserer kvinners tilstedeværelse og bidrag til utviklingen av kunst gjennom historien. Latin-Amerika og Karibia er ikke noe unntak. Faktisk har mange av de hevede stemmene, ved hjelp av forskjellige diskurser, adressert spørsmålet om likestilling som en sosial, politisk og filosofisk bevegelse. I denne sammenheng har det siden 1980-tallet vokst frem en generell bekymring for mellommenneskelige problemer i Latin-Amerika, som også gjenspeiles i en etisk sans innen kunsten som sørger for mye av drivkraften bak kunstnerisk skapelse og utfoldelse i disse landene.
Når det gjelder Den dominikanske republikk, har denne likestillingskampen oppmuntret kvinner fra forskjellige kreative bransjer til å heve stemmene sine til fordel for denne saken. Et konseptuelt rop stiger nå til værs, som et lite HVISK, fra denne karibiske halvøya. En forpliktelse som motiverer dem til å fremme forslag som bidrar til rettferdighet, inkludering, likestilling, og det elementære spørsmålet om kunstens rolle i disse spørsmålene; å innta et engasjert standpunkt mot den lokale og globale virkeligheten, presentert som et presserende sosialt behov som krever handling.
Under disse omstendighetene kan vi enklere forstå arbeidet til mange dominikanske kunstnere som tar opp spørsmål knyttet til kvinnelig likestilling, for eksempel innen parforhold, identitet og vold, og migrasjonsprosesser – relatert til fattigdom og prostitusjon – samt andre aspekter av den menneskelige tilstand. I prosjektet SUSURRO/HVISKE blir disse temaene behandlet på en konkret måte som samler arbeidet til Belkis Ramírez, Citlally Miranda, Inés Tolentino, Raquel Paiewonsky og Scherezade García, som presenterer kunstnerskapet til fem dominikanske samtidskunstnere, som adresserer med sine kunstverk forskjellige visjoner, perspektiver og virkeligheter innenfor temaet kvinner for å etablere en diakron diskusjon. Prosjektet inkluderer installasjon, fotografi, video, maleri, tresnitt og tegning.
Kreasjoner førte noen ganger til fordømmelser, med den hensikt å skape bevissthet og søke etter løsninger som motvirker brudd på kvinner rettigheter rundt om i verden. Et problem som har forårsaket at dagens samfunn står overfor en viktig sosial urett, i makromessig forstand, i form av vold i forskjellige varianter som i dag gjør at Den dominikanske republikk har svimlende tall knyttet til vold i hjemmet. Et problem som rammer 1 av 3 dominikanske kvinner, ifølge en studie utført av Verdens helseorganisasjon, som registrerte 152 drap på kvinner i 2021, bare 18 færre enn i 2020. Dette utgjør totalt 3049 kvinner de siste 17 årene, ifølge Riksadvokaten. I mellomtiden ble barneekteskap ikke kriminalisert før i 2021 og kvinnelig utvandring, som er mye høyere enn mannlig utvandring, fortsetter å være et problem knyttet til ulikheter og prostitusjon.
Problemer knyttet til å snakke om denne ‘ubetalte sosiale gjelden’ adresseres kunstnerisk av disse fem kvinnelige kunstnerne, i en flergenerasjonsdialog med sterke stemmer fra Karibia, og som hvisker realiteter og historier fra sine egne og andres erfaringer. Hensikten er å bidra til en global kursendring og på den måten bidra til å hjelpe og hylle alle kvinner utsatt for urett.
I utstillingen “SUSURRO: Poetisk kvinnelighet” presenteres kunstverk av fem kvinnelige og prestisjetunge dominikanske kunstnere som fremmer kritisk dialog, i en krysning av synspunkter hvor hvert av verkene danner det kuratoriske korpuset; å bringe dem konseptuelt nærmere betrakteren. Vår oppriktige takknemlighet går til dem, så vel som til institusjonene og selskapene som har sponset denne utstillingen, som bidrar til en internasjonal eksponering og presentasjon. Til Banco BHD, Excel Group, Corripio Editorial og Kvinnedepartementet, for deres verdifulle bidrag til denne kollektive innsatsen for å projisere dominikanske kunst utenfor sine grenser og styrke broderlige og vennlige bånd til et land som de har hatt kommersielle relasjoner med i flere tiår, men med lite kulturell utveksling fremme handlinger som etablerer en dialog mellom begge nasjoner fra kunst- og kultursynspunktet.
Slik sett virker det hensiktsmessig og relevant at Norge gjennom Stavangerregionen har mulighet til å bli kjent med Den dominikanske republikks kunstneriske og sprudlende kvalitet, som skiller seg ut og posisjonerer seg som et av de viktigste kunstneriske sfærer i Karibia. Derfor er denne utstillingen i Norge, og den påfølgende utstillingen med norske samtidskunstnere i Den dominikanske republikk, muliggjort takket være Rogaland Kunstsenter og Stavanger kommune. Uten denne støtten ville ikke denne viktige kulturutvekslingen funnet sted. Derfor takker vi direktør Jane Sverdrupsen for hennes godkjenning og entusiastiske samarbeid.
“SUSURRO: Poetisk kvinnelighet” samler arbeidet og innsatsen til kunstnere, institusjoner og mennesker som individuelt og kollektivt tror på kunstens kommunikative kapasitet som en måte å avdekke verden på, samt tilby muligheter for provokasjon og stimulere til handling til tross for den åpenbare pessimismen som dagens samfunn vekker om de forskjellige problemene som påvirker kvinner. Alt dette ble til en gruppeutstilling: ledemotivet til historier og metahistorier som hvisker foran denne globale og lokale virkeligheten, og blir med så mange andre stemmer som, i et spill med intellektuell forførelse, presenteres som et blunk som inviterer kvinner og menn over hele verden til å, og hvorfor ikke, omskrive denne historien.
Juan Carlos Ditrén Flores & María Elena Ditrén Flores
Kuratorer
_______
Spanish
Más de dos siglos lleva la lucha por los derechos de las mujeres y su búsqueda de equidad de género. Muchos son los logros que llevan consigo, sin embargo, globalmente aún continúa la reivindicación de sus derechos fundamentales y de la eliminación de la desigualdad en el plano social, político y cultural. Lastimosamente la violencia intrafamiliar, la desigualdad en los empleos y, en general, las limitantes para su participación, activa y equitativa en las diferentes esferas de la sociedad, así como el escaso reconocimiento de sus aportes, continúan siendo “el pan nuestro de cada día”. En muchos países todavía sigue vigente el matrimonio obligatorio, el acceso limitado a la educación y la no inclusión social de las mujeres, a pesar de que suman la mitad de los habitantes del planeta.
En el plano internacional son evidentes estas restricciones, que impiden su participación plena en los distintos espacios de integración, incluyendo el artístico; lo que hace que aún hoy sean escasos los estudios especializados que abordan el tema de la presencia y contribución de la mujer al desarrollo del arte a través de la historia. Latinoamérica y el Caribe no son la excepción. De hecho, muchas son las voces que se han elevado, empleando diversos discursos, que tratan el tema de la igualdad de género como movimiento social, político y filosófico. En ese contexto, a partir de los años ochenta, surge en América Latina una preocupación generalizada por los problemas humanos, que se traduce en un sentido ético del arte, que impregna e impulsa la creación artística.
En el caso de República Dominicana esa lucha reivindicativa ha incitado a mujeres de diferentes sectores creativos a alzar sus voces a favor de esta causa. Un grito conceptual que se levanta, como un pequeño SUSURRO, desde esta media isla del Caribe. Un compromiso que las motiva a enarbolar propuestas que promueven la equidad, la inclusión y la igualdad, a partir de la cuestionante elemental del papel del arte ante estas circunstancias, y a asumir una postura comprometida frente a esta realidad global y local que se nos plantea como una urgencia, que cobra forma en una necesidad social de respuesta.
Ante estas circunstancias podemos entender la obra de muchas artistas dominicanas que abordan temas relativos al universo femenino; tales como las relaciones de pareja, la identidad y la violencia de género, los proceso migratorios -relacionados con la pobreza y la prostitución-, así como otros aspectos alusivos a la condición humana en general. Temas todos tratados de manera especial en este proyecto, que reúne la obra de Belkis Ramírez, Citlally Miranda, Inés Tolentino, Raquel Paiewonsky y Scherezade García; presentando la visión de cinco artistas contemporáneas dominicanas, que abordan a través de sus obras -desde diferentes perspectivas y realidades- el tema de la mujer, estableciendo un diálogo diacrónico que incluye instalación, fotografía, video, pintura, xilografía y dibujo.
Creaciones convertidas en ocasiones en denuncias, con la intención de crear conciencia y de aportar en la búsqueda de soluciones ante la vulneración de los derechos de las mujeres y niñas de todo el planeta. Un problema acuciante que ha provocado que, en sentido macro, la sociedad contemporánea se enfrente a un importante flagelo social traducido en forma de violencia en sus diferentes variantes y que hace que hoy la República Dominicana afronte cifras pasmosas de violencia intrafamiliar. Un drama que afecta a 1 de cada 3 mujeres dominicanas, según afirma un estudio de la Organización Mundial de la Salud, registrándose 152 feminicidios en el año 2021, sólo 18 menos que en el 2020. Sumando 3,049 mujeres en los últimos 17 años, según la Procuraduría General de la República. Mientras, en el país, el matrimonio infantil no estuvo penalizado hasta el 2021; y la emigración femenina, superior a la masculina, sigue siendo un problema relacionado con las desigualdades y con la prostitución.
Problemas que hablan de una deuda social no saldada, abordados magistralmente por estas cinco mujeres, que, en un diálogo multigeneracional, se convierten en grandes voces que desde el Caribe susurran realidades e historias del microcosmos propio y ajeno, presentadas con la intención de sumar en el discurso global y que, de algún modo, se constituyen en ofrenda y homenaje a la mujer violentada…
Conceptos, trayectorias y producciones analizadas por cinco prestigiosas intelectuales dominicanas cuyos textos dialogan críticamente, en un cruce de miradas, con cada una de las obras que conforman el corpus curatorial; acercándolas conceptualmente al espectador. Vaya para ellas nuestro sincero agradecimiento, así como para las instituciones y empresas que han auspiciado esta exposición, permitiendo su proyección internacional. Al Banco BHD, a Excel Group, a Editora Corripio y al Ministerio de la Mujer, por su valiosa contribución a este esfuerzo colectivo de proyectar el arte dominicano fuera de sus fronteras y estrechar los vínculos fraternos y de amistad con un país con el cual desde hace décadas posee relaciones comerciales; sin embargo, escaso intercambio cultural que promueva acciones que establezcan entre ambas naciones un diálogo desde el arte y la cultura.
En este sentido nos parece oportuno y pertinente que Noruega, a través de la región de Stavanger, tenga la oportunidad de conocer la calidad y efervescencia artística de la República Dominicana; lo que la distingue y posiciona como uno de los más importantes espacios artísticos del Caribe. Por ello, la exhibición de esta muestra en Noruega, y la posterior exposición de una muestra de arte contemporáneo noruego en República Dominicana, se hace posible gracias a la municipalidad y estamentos de Stavanger, a través del Rogaland Kunstsenter, sin cuya generosa participación no sería posible este importante intercambio cultural. Agradecemos a su directora, Jane Sverdrupsen, por su aprobación y entusiasta colaboración.
Así pues, “Susurro: poéticas de la feminidad” aúna el trabajo y esfuerzo de artistas, instituciones y personas que, individual y colectivamente, creen en la capacidad comunicativa del arte, como forma de desvelar el mundo; así como en sus posibilidades de provocación y de inducir a la acción, a pesar del pesimismo evidente que despierta el actual panorama en lo relativo a las diversas problemáticas que atañen a la mujer hoy en día; las cuales se convierten en este conjunto expositivo en leit-motiv de relatos y meta-relatos que susurran, frente a esta realidad global y local, para unirse a otras tantas voces que en juego de seducción intelectual, se presentan como un guiño que invita a mujeres y hombres de todo el planeta de algún modo, por qué no, a reescribir esta historia.
Juan Carlos Ditrén Flores & María Elena Ditrén Flores
Curadores
_______
English
The struggle for women’s rights and their quest for gender equality has been going on for more than two centuries. global achievements have been obtained, however, the vindication of their fundamental rights and the elimination of inequality in the social, political and cultural spheres still continues. Unfortunately, domestic violence, inequality in employment and, in general, the limitations to their active and equal participation in the different spheres of society, as well as the scarce recognition of their contributions, continue to be “our daily bread”. In many countries, compulsory marriage, limited access to education and the non-inclusion of women in society are still in force, despite the fact that they represent half of the world’s population.
These restrictions are evident at international level, preventing their full participation in the different spaces of integration, including the artistic sphere, which means that even today there are few specialized studies that address the presence and contribution of women to the development of Art throughout history. Latin America and the Caribbean are no exception. In fact, many are the voices that have been raised, using different discourses, addressing the issue of gender equality as a social, political and philosophical movement. In this context, since the 1980s, a generalized concern for human problems has arisen in Latin America, which translates into an ethical sense of art that imbue and drives artistic creation.
In the case of the Dominican Republic, this vindictive struggle has encouraged women from different creative sectors to raise their voices in favor of this cause. A conceptual cry that rises, like a small WHISPER, from this Caribbean half-island. A commitment that motivates them to raise proposals promoting equity, inclusion and equality, from the elementary question of the role of art in these issues; to assume a committed stance against this local and global reality, presented to us as an urgency, turning into a social need for response.
Under these circumstances, we can understand the work of many Dominican artists who address issues related to the feminine universe, such as couple relationships, identity and gender violence, migratory processes -related to poverty and prostitution-, as well as other aspects alluding the human condition in general. In this project, all these themes are dealt with in a special way, which brings together the work of Belkis Ramírez, Citlally Miranda, Inés Tolentino, Raquel Paiewonsky and Scherezade García, presenting the vision of five contemporary Dominican artists, approaching through their works the theme of women -from different perspectives and realities – and establishing a diachronic dialogue. These works include installation, photography, video, painting, woodcut and drawing.
Creations sometimes turned into denunciations, with the intention of creating awareness and searching for solutions to the violation of women and girls’ rights around the world. An urging problem that has caused that contemporary society faces an important social scourge, in a macro sense, translated into violence in its different variants and that today makes the Dominican Republic face staggering numbers of domestic violence. A drama that affects 1 out of every 3 Dominican women, according to a study carried out by the World Health Organization, registering 152 femicides in 2021, only 18 less than in 2020. This totals 3,049 women in the last 17 years, according to the Attorney General’s Office. Meanwhile, in the country, child marriage was not criminalized until 2021 and female emigration, higher than male emigration, continues to be a problem related to inequalities and prostitution.
Problems speaking of an unpaid social debt, masterfully addressed by these five women, in a multigenerational dialogue, who become great voices from the Caribbean, which whisper realities and stories from their own microcosm and from others’, intentionally exhibited to contribute to the global discourse and, in some way, to constitute an offering and homage to the violated woman…
Concepts, trajectories and productions are analyzed by five prestigious Dominican intellectuals whose texts critically dialogue, in a crossing of views, with each of the works that form the curatorial corpus; bringing them conceptually closer to the viewer. Our sincere gratitude goes to them, as well as to the institutions and companies that have sponsored this exhibition, allowing its international projection. To Banco BHD, Excel Group, Corripio Editorial and the Ministry of Women, for their valuable contribution to this collective effort to project Dominican art beyond its borders and strengthen fraternal and friendly ties with a country which it has had commercial relations with for decades however, with little cultural exchange promoting actions that establish a dialogue between both nations from the point of view of art and culture.
In this sense, it seems appropriate and pertinent that Norway, through the Stavanger region, has the opportunity to get to know the quality and artistic effervescence of the Dominican Republic, which distinguishes and positions itself as one of the most important artistic spaces in the Caribbean. Therefore, this exhibition in Norway, and the subsequent exhibition of contemporary Norwegian art in the Dominican Republic, is made possible thanks to Rogaland Kunstsenter and Stavanger municipality, without whose generous participation this important cultural exchange would not be possible. In this sense, we thank its director, Jane Sverdrupsen, for her approval and enthusiastic collaboration.
Thus, “SUSURRO: Poetics of Femininity” brings together the work and efforts of artists, institutions and people who, individually and collectively, believe in the communicative capacity of art, as a way of unveiling the world, as well as offering possibilities of provocation and inducing action, despite the evident pessimism that the current panorama awakens regarding the diverse problems affecting women. All of this turned into an exhibition set, the leitmotiv of stories and meta-stories that whisper, in front of this global and local reality, and join so many other voices that, in a game of intellectual seduction, are presented as a wink inviting women and men around the world to somehow, why not, rewrite this story.
Juan Carlos Ditrén Flores & María Elena Ditrén Flores
Curators
Støttet av:
Fotografier fra utstillingen tatt av Bjarte Bjørkum