Christopher Jonassen Ectopia

Christopher Jonassen

Ectopia

29. januar – 1. mars

Årets første utstilling på Rogaland Kunstsenter er en del av utstillingsserien Inngang som fokuserer på nye medlemmer i Bildende kunstneres forening og Norske Kunsthåndverkere i Rogaland. I år settes søkelyset på kunstnernes ateliersituasjon gjennom fotografiene til Christopher Jonassen. Kunstneren har besøkt studioene til sine kollegaer og tatt bilder av bygningene de jobber i og det som foregår inne på studioene. Alle fotografiene i Ectopia er fra Stavanger og omegn. De er tatt i løpet av det siste året og skildrer på en poetisk måte hvordan de fleste kunstnere jobber i gamle industribygg i ulike grader av forfall. I hele Norge er situasjonen ganske lik, noe flere studier peker på, både når det gjelder ateliersituasjon og levevilkår. Kunstnere, og da spesielt billedkunstnere og kunsthåndverkere, havner lavt på alle levevilkårs-undersøkelser. Det er heller kanskje ikke så overraskende. Kunstnerskikkelsen skildres ofte som en figur litt på siden som trenger litt motgang og sult for å skape.

Jonassens interesse for disse spørsmålene stammer fra hans eget valg om å jobbe som kunstner, å være en kunstner; finne et sted å jobbe med kunst, finne et sted å vise kunst, finne et sted for å overleve som kunstner. Tittelen er hentet fra medisinsk terminologi, hvor ektopi beskriver et organ som har en unormal lokalisasjon. Jonassen indikerer at kunstnerne jobber på siden av samfunnet og er avhengig av å fungere på en annerledes måte for å være. Hvorfor ellers vil man sitte i et trekkfullt gammelt industribygg? Hvorfor ellers jobber man i ulike sidejobber for å kunne tjene nok penger til å betale studioleie?

Fotografiene har en viss atmosfære over seg og er for det meste tatt i skumringen, etter at kunstneren selv er ferdig på jobb. Dette blir en del av atmosfæren, en konsekvens av Jonassens valg av å være kunstner. Det finnes ingen mennesker i bildene. Ingen smilende kunstnere som står utenfor bygget og viser fram sin arbeidsplass. Jonassen fokuserer på overflatene, på arkitekturen, på å skildre noe som ikke er synlig for folk flest. Han vil se på kunstneren, men uten å vise kunstneren selv.

Utstillingen er støttet av Bildende Kunstneres Hjelpefond og det finnes en publikasjon til utstillingen, designet av Nina Elisabeth Børke med en tekst av Haraldseth.