Collective Good/Collaborative Effort

Collective Good/Collaborative Efforts samler et utvalg av prosjekter fra Rogaland Kunstsenter i perioden 2013-1016. Utstillingen setter søkelyset på alternative arbeidsmetoder og strategier innenfor samtidskunsten rundt samarbeid og kollektiver.  Den ser også om institusjonene rundt kunsten er åpne for å takle og adoptere alternative strategier selv, og om det ligger en kunstnerisk gevinst i å søke etter andre metodologier. Utstillingsrekken er støttet av Norsk Kulturråd og en publikasjonen kommer til høsten 2017, redigert av Michael Birchall og Geir Haraldseth. Birchall har spesialisert seg på samarbeidsformer innenfor samtidskunstfeltet og politisk kunst og er nettopp ferdig med sin PhD og arbeider for tiden ved Tate i Liverpool. Haraldseth har vært kurator for de fleste av prosjektene og daglig leder av kunstsenteret siden august 2012. Designere for prosjektet er et samarbeid mellom Morteza Vaseghi og Bjørnar Pedersen. 

Utstillingen presenterer og kontekstualiserer et utvalg av utstillingsprogrammet og kunstsenterets sommerskole, men også seminarer, workshops og publikasjoner for å se på kunstnerkollektivet og samarbeidsprosjekter historisk sett, og for å foreslå nye måter å arbeide på for kunstnere, kuratorer og institusjoner i regionen, samt nasjonalt. Den første utstillingen som blir tatt med i boka er «Inngang 2013: Åpen Dør.» Utstillingen inviterte alle som ville stille ut på kunstsenteret til å sende inn et arbeid. Her var det ingen jury og ingen arbeider ble avvist. Kunstsenteret rolle som inngangsdør til det profesjonelle billedkunstfeltet ble utfordret og 268 kunstnere, profesjonelle og amatører, gamle som unge, sendte inn verk og ble vist side om side i kunstsenteret galleri. I løpet av perioden 2013-2016 har også medlemstallene i BKFR, fagorganisasjonen til de profesjonelle billedkunstnerne økt betraktelig, noe som kanskje peker på at ideen om den profesjonelle kunstneren har forandret seg og at kollektivet har blitt litt større og romsligere.

Våren 2013 kom prosjektet med designkollektivet HAiK til kunstsenteret. HAiK er et kollektiv basert i Norge som jobber med mote, og tok opp spørsmål rundt kunsthåndverk, mote og kunst, samt displaykultur innenfor luksusgodsmarkedet. Prosjektet på Rogaland Kunstsenter involverte samarbeid med kunstnerne Anna Daniell, Marianne Hurum, Anders Smebye og Ruben Steinum, antropologen Charlotte Bik Bandlien, moteviter Ida Eritsland, og studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo.

«It Could Go Either Way» var en utstilling med Mariam Ghani og Erin Ellen Kelly, kuratert av Amy Mackie. Den viste åtte videoarbeider fra samarbeidet mellom videokunstneren Ghani og danseren og koreografen Kelly. Et av arbeidene ble produsert av Rogaland Kunstsenter med støtte fra Stavanger kommune under et opphold ved Frida Hansens hus sommeren 2013. Kurator Amy Mackie mottok Stavanger kommunes kunstkuratorstipend i 2013 og var i Stavanger under produksjonen av verket «Like Water from a Stone.» Verket har også blitt vist i New York, med presse i New York Times og Artinfo, og hele utstillingen turnerte videre til USA, blant annet til Anchorage, St. Louis, og Indianapolis.

I forbindelse med utstillingen ble det laget en liten informasjonsfolder og vi avholdt en kunstnerpresentasjon med Mariam Ghani og Erin Ellen Kelly i biblioteket. Ghani og Kelly samtalte med Mackie om arbeidene i utstillingen «It Could Go Either Way» med spesielt fokus på samarbeidet mellom de to. Et tilbakevendende motiv i arbeidene deres er refleksjon over sted, det være seg et utbombet palass i Afghanistan eller en aktivitetspark i Stavanger. Ghani og Kellys arbeid fokuserer på forholdet mellom natur og menneskeskapte miljøer, eller mellom et steds historie og nåværende funksjon, samtidig som de ser på hvordan sted fungerer fenomenologisk. Hvert prosjekt er basert på stedets historie, kontekst eller tematikk. De samarbeider også med komponisten Qasim Naqvi som leverte en ny komposisjon til verket «Like Water From a Stone.»

«Solo» med Institutt for farge fant sted høsten 2014 og var et resultat av et tett samarbeid med kunstnerkollektivet Institutt for Farge, bestående av Silje R. Hogstad, Steffen Håndlykken, Ingrid Lønningdal og Elizabeth Schei. Gruppa har arbeidet sammen siden 2006 og lagde en annerledes utstilling som på kunstsenteret som var dristig, leken og eksperimenterende. Kunstnerne valgte å lage helt nye arbeider ved å dele eget kunstnerisk materiale og la andre i gruppa bygge videre på det. Utstillingen var preget av gjennomgående røffe byggematerialer som Leca, murstein, stål og sement, men også jute, kalkérpapir og garn. Materialvalget og produksjonsformen lekte med romantiske forestillinger om den individuelle kunstneren og det autonome kunstverket. Som del av formidlingen skrev gruppa også et skuespill. Skuespillet fungerte også som en innføring til gruppas dynamikk som ble utdypet i en omvisning med daglig leder Geir Haraldseth. Utstillingen var et nytt kapittel for gruppa.

Sommerskolen ble arrangert for første gang i 2014 med kunstnerne Anna Craycroft og Marc Vives, og kuratorkollektivet Rivet med Sarah Demeuse og Manuela Moscoso. Tittelen «The Wilson Exercises» spiller på konsepter rundt øvelse og forholdet mellom kreativitet og kunnskap. De to kunstnerne utviklet kollektive øvelser sammen med deltakerne over fire uker. Craycroft jobbet med pedagogikk i sitt kunstnerskap og hvordan det oversettes til kunstproduksjon, mens Vives fokuserte på kollektivt arbeid gjennom iscenesetting av radikale situasjoner. Prosjektet ble ført videre til CalArts, en utdanningsinstitusjon for kunst i California, RedCat, et visningssted for kunst i Los Angeles, og Miro Foundation i Barcelona.

Undervisningsopplegget for sommerskolen i 2015 hadde fokus på performance og kollektivitet. En undergruppe av det amerikanske kunstnerkollektivet My Barbarian arrangerte flere workshops med lokale kunstnere og andre interesserte og skapte sammen et nytt arbeid, «Legenden.» My Barbarian har erfaring med prosjekter som Post-Living Ante-Action Theater (PoLAAT) som er en pedagogisk modell og teknikk for å jobbe med en gruppe og trekker trådene til radikale teaterbevegelser og politisk organisering. Prosjektet har blitt gjennomført ved blant annet New Museum i New York, Rawabet Teateret i Kairo og ARCO i Madrid. 

I 2016 arrangerer senteret en sommerskole for kuratorer som blir et unikt fagprogram for kuratorer i Norge og vil også være åpent for et internasjonalt publikum. Gjennom to uker presenterer inviterte kuratorer til å dele sine prosjekter, besøke kunstnere i regionen og foreslå prosjekter for kunstsenterets program 2017-2020.

Ellers blir samarbeidsprosjekter med andre institusjoner tatt med i publikasjonen og utstillingen, blant annet prosjektet «Model of Possible Action» med kunstnerduoen Krüger og Pardeller fra 2013 som strandet etter RKS ikke fant en passende samarbeidsform mellom de ulike involverte. Selv om prosjektet strandet, har kunstnerne brukt materialet og erfaringen til å skape et nytt verk som vi viser her på kunstsenteret. 

Boka har en rekke aktører som jobber som kollektiver eller finner nye måter å samarbeide på. Sammen med tekster som ser på denne formen for metodologi, gir boka en spennende innsikt i programmet ved kunstsenteret, samtidig som den skriver en ny historie for denne typen prosjekter og for institusjonen.